En bavaro, como en alemán estándard, existen dos infinitivos: o infinitivo present y o infinitivo perfecto.
Ta mas detalles, veyer l'articlo Infinitivo present en bavaroveyer os articlos [[{{{2}}}]] y [[{{{3}}}]]veyer os articlos [[{{{4}}}]], [[{{{5}}}]] y [[{{{6}}}]]veyer os articlos [[{{{7}}}]], [[{{{8}}}]], [[{{{9}}}]] y [[{{{10}}}]].
O infinitivo present en bavaro se fa serviren a formación d'o futuro d'indicativo y en cuantas construccions d'infinitivo. Os verbos bavaros pueden tener dica siet rematanzas diferents:
- à – m – n – ng – àn – en – ln
Asinas podemos fer una clasificación d'os diferents verbos bavaros por a rematanza d'o suyo infinitivo present:
| Rematanza |
Eixemplo |
Aragonés |
Rematanzas alemán |
| -à |
lachà |
redir-se |
ch-en, f-en, k-en, m-en, n-en, ng-en, p-en |
| -m |
leem |
vivir |
b-en |
| -n |
reen |
leyer |
d-en, l-en, nd-en, r-en, s-en, sch-en, st-en, t-en, z-en, vocal-en, h-en |
| -ng |
leeng |
meter |
g-en, h-en |
| -àn |
siàn |
bullir |
d-en, r-en, -ern, vocal-en |
| -en |
sammen |
replegar |
-eln |
| -ln |
heiln |
curar-se |
l-en, -eln |
Ta mas detalles, veyer l'articlo Infinitivo perfecto en bavaroveyer os articlos [[{{{2}}}]] y [[{{{3}}}]]veyer os articlos [[{{{4}}}]], [[{{{5}}}]] y [[{{{6}}}]]veyer os articlos [[{{{7}}}]], [[{{{8}}}]], [[{{{9}}}]] y [[{{{10}}}]].
O infinitivo perfecto se forma con o participio perfecto d'o verbo y o infinitivo present d'o verbo håm u sei en o caso de verbos de movimiento:
| Movimiento |
Conchugación |
Aragonés |
| Sí |
glàffà sei |
haber corriu |
| No |
gschlaffà håm |
haber dormiu |
Ta mas detalles, veyer l'articlo Present d'indicativo en bavaroveyer os articlos [[{{{2}}}]] y [[{{{3}}}]]veyer os articlos [[{{{4}}}]], [[{{{5}}}]] y [[{{{6}}}]]veyer os articlos [[{{{7}}}]], [[{{{8}}}]], [[{{{9}}}]] y [[{{{10}}}]].
O present d'indicativo en bavaro (Indikativ Präsens) s'emplega por un regular, de forma pareixida a l'aragonés, cuan se quiere expresar accions presents, encara que tamién puet fer-se servir en accions que ocurrirán en un esdevenidero amanau u en aquellas que prencipioron en o pasau y continan dica o present. Encara que existen irregularidaz en a conchugación de muitos verbos fuertes, a mayoría de verbos son regulars y tienen o siguient modelo de conchugación:
| Persona |
Conchugación |
Rematanza |
Aragonés |
| 1ª Sing. |
i mach |
-ø |
yo foi |
| 2ª Sing. |
du machsd |
-sd |
tú fas |
| 3ª Sing. |
eà/sie/es machd |
-d |
él/ella fa |
| 1ª Plur. |
mià machà(n) |
-n |
nusatros femos |
| 2ª Plur. |
ià machds |
-ds |
vusatros fez |
| 3ª Plur. |
de machà(n) |
-n |
éls fan |
Ta mas detalles, veyer l'articlo Preterito imperfecto d'indicativo en bavaroveyer os articlos [[{{{2}}}]] y [[{{{3}}}]]veyer os articlos [[{{{4}}}]], [[{{{5}}}]] y [[{{{6}}}]]veyer os articlos [[{{{7}}}]], [[{{{8}}}]], [[{{{9}}}]] y [[{{{10}}}]].
Igual que en alemán estándard parlau, en bavaro no existe o preterito imperfecto en cuasi dengún verbo fueras d'os verbos sei, woin y soin.
| Persona |
sei |
estar/ser |
woin |
querer |
soin |
haber de |
| 1ª Sing. |
i wa(r) |
yo yera |
i woidd |
yo quereba |
i soidd |
yo heba de |
| 2ª Sing. |
du wa(r)sd |
tú yeras |
du woiddsd |
tú querebas |
du soiddsd |
tú hebas de |
| 3ª Sing. |
eà/sie/es wa(r) |
él/ella yera |
eà/sie/es woidd |
él/ella quereba |
eà/sie/es soidd |
él/ella heba de |
| 1ª Plur. |
mià wa(r)n |
nusatros yeranos |
mià woiddn |
nusatros querebanos |
mià soiddn |
nusatros hebanos de |
| 2ª Plur. |
ià wa(r)ds |
vusatros yeraz |
ià woidds |
vusatros querebaz |
ià soidds |
vusatros hebaz de |
| 3ª Plur. |
de wa(r)dn |
éls yeran |
de woiddn |
éls quereban |
de soiddn |
éls heban de |
Ta mas detalles, veyer l'articlo Futuro d'indicativo en bavaroveyer os articlos [[{{{2}}}]] y [[{{{3}}}]]veyer os articlos [[{{{4}}}]], [[{{{5}}}]] y [[{{{6}}}]]veyer os articlos [[{{{7}}}]], [[{{{8}}}]], [[{{{9}}}]] y [[{{{10}}}]].
O futuro d'indicativo se construye en bavaro con o verbo auxiliar weàn y o infinitivo present d'o verbo correspondient.
| Persona |
Conchugación |
Aragonés |
| 1ª Sing. |
i weà singà |
yo cantaré |
| 2ª Sing. |
du weàsd singà |
tú cantarás |
| 3ª Sing. |
eà/sie/es weàd singà |
él/ella cantará |
| 1ª Plur. |
mià weàn singà |
nusatros cantaremos |
| 2ª Plur. |
ià weàds singà |
vusatros cantarez |
| 3ª Plur. |
de weàn singà |
éls cantarán |
Ta mas detalles, veyer l'articlo Preterito perfecto d'indicativo en bavaroveyer os articlos [[{{{2}}}]] y [[{{{3}}}]]veyer os articlos [[{{{4}}}]], [[{{{5}}}]] y [[{{{6}}}]]veyer os articlos [[{{{7}}}]], [[{{{8}}}]], [[{{{9}}}]] y [[{{{10}}}]].
O preterito perfecto se forma con os verbos auxiliars "sei" y "håm".
| Persona |
Conchugación |
Aragonés |
| 1ª Sing. |
i håb gsågd |
yo heba cantau/ato |
| 2ª Sing. |
du håsd gsågd |
tú hebas cantau/ato |
| 3ª Sing. |
eà/sie/es håd gsågd |
él/ella heba cantau/ato |
| 1ª Plur. |
mià ham gsågd |
nusatros hébanos cantau/ato |
| 2ª Plur. |
ià habds gsågd |
vusatros hebaz cantau/ato |
| 3ª Plur. |
de ham gsågd |
éls heban cantau/ato |
| Persona |
Conchugación |
Aragonés |
| 1ª Sing. |
i bin/bi gangà |
yo me'n soi iu |
| 2ª Sing. |
du bisd gangà |
tú te'n yes iu |
| 3ª Sing. |
eà/sie/es is gangà |
él/ella se'n ye iu |
| 1ª Plur. |
mià sàn/hàn gangà |
nusatros mos ne somos ius |
| 2ª Plur. |
ià seids gangà |
vusatros tos ne soz ius |
| 3ª Plur. |
de sàn/hàn/hànd gangà |
éls se'n son ius |
Ta mas detalles, veyer l'articlo Preterito pluscuamperfecto d'indicativo en bavaroveyer os articlos [[{{{2}}}]] y [[{{{3}}}]]veyer os articlos [[{{{4}}}]], [[{{{5}}}]] y [[{{{6}}}]]veyer os articlos [[{{{7}}}]], [[{{{8}}}]], [[{{{9}}}]] y [[{{{10}}}]].
Igual que con o perfecto o preterito pluscuamperfecto se forma con os verbos auxiliars "sei" y "håm", pero adhibindo a la fin o suyo participio. Existe tamién una variant con a forma imperfecta en o caso d'os verbos que se conchugan con "sei".
| Persona |
Conchugación |
Aragonés |
| 1ª Sing. |
i håb gsågd kåbd |
yo heba cantau/ato |
| 2ª Sing. |
du håsd gsågd kåbd |
tú hebas cantau/ato |
| 3ª Sing. |
eà/sie/es håd gsågd kåbd |
él/ella heba cantau/ato |
| 1ª Plur. |
mià ham gsågd kåbd |
nusatros hébanos cantau/ato |
| 2ª Plur. |
ià habds gsågd kåbd |
vusatros hebaz cantau/ato |
| 3ª Plur. |
de ham gsågd kåbd |
éls heban cantau/ato |
| Persona |
Conchugación |
Conchugación alternativa |
Aragonés |
| 1ª Sing. |
i bin/bi gangà gween |
i wa(r) gangà |
yo me'n yera iu |
| 2ª Sing. |
du bisd gangà gween |
du wa(r)sd gangà |
tú te'n yeras iu |
| 3ª Sing. |
eà/sie/es is gangà gween |
eà/sie/es wa(r) gangà |
él/ella se'n yera iu |
| 1ª Plur. |
mià sàn/hàn gangà gween |
mià wa(r)n gangà |
nusatros mos ne yéranos ius |
| 2ª Plur. |
ià seids gangà gween |
ià wa(r)ds gangà |
vusatros tos ne yeraz ius |
| 3ª Plur. |
de sàn/hàn/hànd gangà gween |
de wa(r)dn gangà |
éls se'n yeran ius |
Ta mas detalles, veyer l'articlo Futuro compuesto d'indicativo en bavaroveyer os articlos [[{{{2}}}]] y [[{{{3}}}]]veyer os articlos [[{{{4}}}]], [[{{{5}}}]] y [[{{{6}}}]]veyer os articlos [[{{{7}}}]], [[{{{8}}}]], [[{{{9}}}]] y [[{{{10}}}]].
En a formación futuro compuesto d'indicativo en bavaro se fa servir o verbo auxiliar weàn conchugau, o participio perfecto d'o propio verbo y o infinitivo present d'o verbo håm u o verbo sei en o caso de verbos de movimiento.
| Persona |
Conchugación |
Aragonés |
| 1ª Sing. |
i weà gsungà håm |
yo habré cantau |
| 2ª Sing. |
du weàsd gsungà håm |
tú habrás cantau |
| 3ª Sing. |
eà/sie/es weàd gsungà håm |
él/ella habrá cantau |
| 1ª Plur. |
mià weàn gsungà håm |
nusatros habremos cantau |
| 2ª Plur. |
ià weàds gsungà håm |
vusatros habrez cantau |
| 3ª Plur. |
de weàn gsungà håm |
éls habrán cantau |
| Persona |
Conchugación |
Aragonés |
| 1ª Sing. |
i weà gangà sei |
yo me'n seré iu |
| 2ª Sing. |
du weàsd gangà håm |
tú te'n serás iu |
| 3ª Sing. |
eà/sie/es weàd gangà sei |
él/ella se'n será iu |
| 1ª Plur. |
mià weàn gangà sei |
nusatros mos ne seremos ius |
| 2ª Plur. |
ià weàds gangà sei |
vusatros tos ne serez ius |
| 3ª Plur. |
de weàn gangà sei |
éls se'n serán ius |
Ta mas detalles, veyer l'articlo Present de conchuntivo en bavaroveyer os articlos [[{{{2}}}]] y [[{{{3}}}]]veyer os articlos [[{{{4}}}]], [[{{{5}}}]] y [[{{{6}}}]]veyer os articlos [[{{{7}}}]], [[{{{8}}}]], [[{{{9}}}]] y [[{{{10}}}]].
Iste tiempo verbal no existe en bavaro fueras de bellas expresions fosilizadas emplegadas ta saludar y agradeixer:
| Bavaro |
Aragonés |
| Häifgood |
Que Dios t'aduye |
| Goodseidangg |
Gracias a Dios (Dios sía agradeixiu) |
| (Và)gäidsgood |
Dios te lo pague |
| Gsengsgood |
Dios te bendiga |
| Griaßdigood |
Ola (Dios te salude) |
| Bfiàddigood |
Adios (Dios t'empare) |
| Gnad dà Good |
Dios te guarde |
Ta mas detalles, veyer l'articlo Preterito imperfecto de conchuntivo en bavaroveyer os articlos [[{{{2}}}]] y [[{{{3}}}]]veyer os articlos [[{{{4}}}]], [[{{{5}}}]] y [[{{{6}}}]]veyer os articlos [[{{{7}}}]], [[{{{8}}}]], [[{{{9}}}]] y [[{{{10}}}]].